I dag er jeg rotløs. I dag har jeg vondt i hodet, lavt blodsukker og hører ikke til noe sted. Jeg flyter bare. Jeg savner et kjent badegulv med varmekabler jeg kan krølle meg sammen i fosterstilling på. Jeg savner et kjent sted hvor jeg er hjemme og slipper å trippe rundt på tærne; alltid på vakt, alltid presentabel. Jeg savner å kunne smelle med døra inn til mitt eget rom. Låse verden helt og holdent ute. Skru opp volumet på stereoen og vræle høyt med til sinnamusikken. Jeg savner å kunne bevege meg fritt. Være hjemme. Jeg er så lei av å leve ut av en koffert. Prøve å ta minst mulig plass og unnskylde for at jeg er her. Jeg er så lei av å være fremmed.
Mamma har i det minste valgt å få meg. Jeg trenger ikke unnskylde så mye ovenfor henne, når jeg er hjemme. For det er jo hennes (og pappas) skyld at jeg er her :P. Samtidig er ikke hjemme like "hjemmete" som det kanskje en gang var; derav flytende-Christine.
Kan noen binde meg fast et sted? (Helst et sted med Ikeabenker og en stor, myk sofa?)
(Jeg har på følelsen av at jeg ikke kommer til å sove særlig mye i natt.)
- Christine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv en kommentar, så er du en knuppelupp :)